Det finnes tre systemer for offentlig finansiering av tannbehandling i Norge: Lov om tannhelsetjenesten, lov om sosiale tjenester og lov om folketrygd. Lov om tannhelsetjenesten § 1-3. (Omfanget av Den offentlige tannhelsetjenesten), viser til grupper som Den offentlige tannhelsetjenesten skal gi et regelmessig og oppsøkende tilbud til.
Disse gruppene er: A. Barn og ungdom fra fødsel til og med det året de fyller 18 år (behandlingen, med unntak av tannregulering, er gratis) B. Psykisk utviklingshemmede i og utenfor institusjon (behandlingen, med unntak av tannregulering, er gratis) C. Grupper av eldre, langtidssyke og uføre i institusjon og hjemmesykepleie (gratis behandling etter 3 måneder) D. Ungdom som fyller 19 eller 20 år i behandlingsåret (betaler 25 prosent av den offentlige taksten) E. Andre grupper som fylkeskommunen har vedtatt å prioritere. Gruppene (A-E) er listet opp i prioritert rekkefølge. Hvis ressursene ikke er tilstrekkelige for tilbud til alle gruppene skal denne prioritering følges. Forebyggende tiltak prioriteres foran behandling.
I tillegg til de prioriterte oppgaver kan Den offentlige tannhelsetjenesten yte tjenester til voksent betalende klientell etter fylkeskommunens bestemmelser.
Angående hvem som skal betale for tannhelsetjenester etter tannhelsetjenesteloven, se forskrift om vederlag.
Andre bestemmelser som gir rett til tannhelsetjenester:
Personer som på grunn av et rusmiddelproblem har mottatt tjenester etter sosialtjenesteloven i 3 måneder eller mer (vedlegg 2), og personer under legemiddelassistert rehabilitering (LAR) (vedlegg 3)
Fengselsinnsatte. Tilbud om tannhelseundersøkelse samt nødvendig forebyggelse og vanlig tannbehandling til innsatte med opphold lenger enn tre måneder. Se rundskriv til høyre på siden.
Beboere i statlige mottak har rett til tannbehandling etter bestemte regler (vedlegg 1).
Folketrygdloven gir bestemte grupper hel eller delvis refusjon for tannhelsetjenester. All tannbehandling som det gis stønad til er unntaksbestemmelser.
Hovedregelen er at pasienter over 20 år selv betaler for den behandlingen de trenger.
Folketrygdens ytelser til tannbehandling er begrenset i forhold til ytelser til annen medisinsk behandling. Se folketrygdloven § 5-6 (tannlegehjelp).
Når behovet for tannbehandling skyldes en av flere definerte sykdommer/tilstander/skader, kan det ytes stønad/trygd/støtte fra folketrygden.
Blant de tilstandene som gir rett til slik stønad/trygd/støtte er
•bittavvik som gir behov for tannregulering (gjelder i hovedsak for barn og ungdom)
•periodontitt (alvorlig tannkjøttsykdom med tannløsning som ytterste konsekvens)
•alvorlig tannslitasje eller syreangrep
•munntørrhet (hyposalivasjon) som har medført økt kariesaktivitet
•ulykke eller yrkesskade (yrkesskaden må være godkjent av NAV og tannbehandlingen må ha sammenheng med yrkesskaden)
•sjelden medisinsk tilstand (se egen liste over hvilke diagnoser som omfattes)
I veilederen “Folketrygdens stønad til dekning av utgifter til tannbehandling” hos Helse- og omsorgsdepartementet finner du mer utfyllende vilkår og full oversikt over alle tilstandene.
Hvordan få stønad for tannbehandling?
Det er tannlegen som tar stilling til om du har rett på stønad. Be derfor tannlegen vurdere dette. Det er HELFO som utbetaler eventuell stønad.
De fleste tannlegene har avtale om direkte oppgjør med HELFO. Dette innebærer at tannlegen selv sender inn eventuelle krav om stønad og det er hun/han som mottar stønaden direkte til seg.
Hos tannleger med direkte oppgjør trenger du ikke legge ut den delen av behandlingen som folketrygden ved HELFO refunderer.
Dersom tannlegen ikke har avtale om direkte oppgjør, må du først betale hele behandlingen til tannlegen. Tannlegen fyller så ut et skjema for deg dersom hun/han vurderer det slik at du har rett til stønad. Skjemaet må du signere og sende til HELFO i etterkant av behandlingen.
Husk da at skjemaet må sendes inn før det er gått seks måneder etter den enkelte tannlegekonsultasjonen.
For tidkrevende tannbehandling som strekker seg over flere seanser, eksempelvis ved større protetisk arbeid, regnes seksmånedersfristen fra siste behandlingsdato. Men du behøver ikke vente til all tannbehandling er gjennomført. Krav kan sendes fortløpende til HELFO.
Størrelsen på stønaden
Stønaden gis etter faste takster avhengig av hvilken behandling som er gitt. Tannlegen står imidlertid fritt til å ha sine egne priser, og et eventuelt mellomlegg mellom tannlegens pris og folketrygdens takster må du dekke selv.
Frikort
Noen tannlegeutgifter omfattes også av ordningen med frikort egenandelstak 2. Hvilke tannsykdommer dette gjelder kan du lese mer om i egen artikkel om frikort for egenandelstak 2. Kvitteringer for slike egenandeler får du fra tannlegen.
Når du har nådd egenandelstaket sender du søknad og kvitteringer til HELFO. Gyldige egenandeler for tannbehandling kan slås sammen med egenandeler ved de andre helsetjenester som inngår i egenandelstak 2-ordningen.
